uten tittel

jeg tror jeg forstår hvorfor noen mennesker mater duer, byenes fornemste skadedyr, spurver og måker.

men hvem kan fortelle meg hva som skjuler seg bak pupillene, de stumme svarte sirklene, som jeg aldri kan forstå et menneske gjennom.

skulle deres nakne sjel sitte gjemt i synsnerven?

Dette stykke vil jeg fortelle dere:

In other News.
Plante om fredslilje, henge opp fuktige klær. lukte på råten.
lese, lage, spise, prate, gråte, tåke, bråke stilt om vinteren.

 

Planeten Mars, Gustav Holst og Nasa

Nasa sender en microchip med navn til mars i 2011. Som dem skriver: “This is your chance to go to Mars!”

Jeg har deltatt, og skal få mitt navn på mars, og her er billedbevis.

(For en liten mytologisk omvei, fra wikipedia-artikkelen om den romerske guden Mars, som planeten er oppkalt etter: Mars (mythology).)

Mars was the Roman god of war, the son of Juno and Jupiter, husband of Bellona, and the lover of Venus. [...] Initially Mars was a Roman god of fertility and vegetation and a protector of cattle, fields and boundaries and farmers. [...] Mars later became associated with battle as the growing Roman Empire began to expand, and he came to be identified with the Greek god Ares.

Forøvrig er Mars’ symbol, en ring med en pil fra midten på skrå opp mot venstre, blitt det “maskuline” kjønnssymbol.)

Mens dere sender navnet deres til mars, kan dere høre på Gustav Holsts The Planets – Mars, the Bringer of War. Det er sterke saker. Ganske fascinert av denne for øyeblikket. Det er noe helt utenomjordisk ved det som orkesteret fyrer løs omkring 01:21. Jeg kunne få lyst til å skrive et skrikets musikkhistorie, bare jakte på liknende jammerskrik. Det fins nok mye i vente for meg. Enn så lenge.

Ellers, en ny uke og nye sider som venter på meg!

 

Bekymret gammel mann 4: Daniel Clement Dennett

ignorer den litt cheesy introduksjonen her og se disse youtubevideoene, det er seks videoer.

jeg tror jeg har fått meg en favoritt-ateist. men vi får se.

 

Søttende mai, ståa og slikt

Ettersom jeg ble ferdig med eksamen for en uke siden, har jeg bare en igjen, Verdensmusikk og Norskfolkemusikk, andre til femte juni. I denne forbindelse burde jeg nok ha hatt litt overskudd til å mene noe om musikkhendelsen grandprix, hvordan nasjonalitet preges med musikk, dans og kostymer, og hvordan regionalisme/nasjonalisme paradoksalt nok feires i det forestilte europeiske fellesskap. En som har skrevet noe artig om Grand Prix er Kjetil Rolness, som ikke lar en anledning til å mene noe fiffig så glippe. (Det var link-alibiet for blogginnegg oppfylt, men det er en artig artikkel altså…)

Ellers så har jeg tatt et steg inn i det å arrangere for messingkvintett. Du verden hvor mange flotte lyder folk får frem av koniske og sylindriske tuber! Spotify er forøvrig kjekk som en slags egen programmerbar radiostasjon, søk på Messingkvintett, Brass Quintett eller Blechbläserquintett. Så vidt jeg kan se er ikke mye av Claude Debussys musikk for piano arrangert for messingkvintett. Det er litt rart, synes jeg, for noen av pianostykkene hans måtte vel ha passet perfekt i messingdrakt! “Reverie”, eller dagdrøm, er stykket jeg har tatt for meg:

Jeg har hørt på det siden jeg var liten. da var det kassettspiller som gjaldt, og det var min godnatt-musikk. Jeg husker mange drømmer som ble magiske av denne musikken.

Den har visst blitt arrangert for Harpe og Obo, skjønt jeg syns den blir for lavmælt:

Søttende mai i morgen ja. Vi tenkte oss på 17.mai for alle i kubaparken i løpet av kvelden.

 

Bekymret gammel mann 3: Churchill med komp fra fremtiden

I disse svinaktige tider kan det være verdt å minne om hvordan tilstanden kanskje burde ha vært i 1941.

Churchills tale til de allierte delegater
“Blood, Toil, Tears and Sweat”

Talene er flotte. de er fra en helt annen tid, men de har en form som jeg syns virker i dag også, særlig dette med lengde. Retorikk er spennende.