Hva ville Nikola Tesla tenkt?

Nikola Tesla ville kanskje vært stolt over noen kreative sinn i usa som har funnet på å modulere strømmen i en tesla coil slik at det går an å lage musikk med disse myteomspunnede elektriske tingene:

Dere er informert, dette er offisielt det kuleste, tøffeste og rareste instrumentet, og etter min mening har det tatt førsteplassen fra thereminen.

(Ble tipset av dette på et visst forum av brukeren Hildrig)

 

Perspektiver: Piratebay og musikkindustrien

Det er godt mulig at musikkindustrien slik vi kjenner den i dag, er i ferd med å forandre seg. Slike gjennomgripende forandringer er imidlertid ikke av nyere dato. Vi kan bare forestille oss hvordan musikklivet var før de første opptaksteknikker og grammofonen; å høre på musikk uavhengig av musikere var en umulighet.

Hvis vi ser på musikkindustrien, en industri anlagt rundt produksjon og distribusjon av opptaksmedier, er det ikke rart at de økonomiske kreftene er rystet. Piratebay-saken, og fildeling generelt, er en utfordring for både den lovgivende forsamling (åndsverkslov) og musikkindustrien (kopirett). Teknologien er blitt så raffinert at det er enkelt for de fleste med internett-tilgang å dele musikk med andre, selv om det er brudd på lovverket (og mange vet ikke at det ulovlig engang). Når lov og rett er i utakt med en så utbredt praksis, må vi spørre oss selv om ikke det er lovverket som kanskje trenger disiplinering, heller en å gjøre store deler av befolkningen til kriminelle.

Slik jeg har forstått Spotify, beskrevet av wikipedia som “et rettighetsbeskyttet musikkstreamingprogram”, er det et forsøk på å utnytte internettets muligheter kommersielt, ved hjelp av en månedlig betalingssum (99,- i norge, skal vi tro Ballade.no og TONO) og reklame. Nå kan man like eller ikke like reklame, men det har blitt brukt som finansiering av nettsider så lenge jeg kan huske.

Det er nok ikke CD-salg som de fleste artister tjener penger på i dag, og slik kommer det nok til å fortsette; istedet er det inntekter fra festival, spillejobber, effekter og donasjoner som kommer til å dominere. CD’en har i dag mer status som en effektiv promoteringsmekanisme.

Det var en jeg diskuterte med i går som fikk meg på tanken om blogginnlegget. Han hevdet at kvaliteten på CD-innspillinger uvegerlig vil gå ned, som en følge av utstrakt fildeling av musikk. Argumentet hans var at ettersom man i disse dager nesten forventer røde tall på CD-salg, vil ikke hverken band eller plateselskap investere like mye kapital i studioprosessen. Det vil derfor bli enda vanligere med hjemmestudio (billigere og “dårligere”).

Denne verkfetisjen omkring CD-mediet ser ut til å ta slutt, og kanskje blir ikke CD-innspillingen artisters/musikkindustriens viktigste produkt lengre. Men behøver det å være så farlig? Jeg lurer på hvordan det kan påvirke musikkestetiske tendenser i musikkfeltet (uten å bli determinist her, så mener jeg det er en nær sammenheng mellom musikk og teknologi (!)).

 

Songsmith og Youtube

Songsmith er Microsofts siste program, som i følge dem selv “[...] generates musical accompaniment to match a singer’s voice.”.

Jeg kom over programmet i dagbladet, hvor det ikke akkurat fikk en postitiv omtale.

Om ikke resultatet blir så himla fantastisk, så må det uansett være en ganske fantastisk teknologi som skal til.

Det var kanskje ikke slik Microsoft tenkte seg at programmet skulle bli brukt, men mange har lekt seg med programmet. Det er som regel morsomt å se hvordan ny teknologi blir brukt, og her er noen utvalgte klipp fra youtube:

Fra http://steinskog.wordpress.com/

We will Rock You ala salsa:

Og Eye of The Tiger ala ballade

Jeg tviler på at dette blir noen trussel for musikere, like lite som trommemaskinen på åttitallet.