Litt forskjellig, pluss Diktafon podcast

Mange tanker kommer ikke helt hit til bloggen min for tiden, og det er jo beklagelig. foruten studier og jobb, merker jeg ny inspirasjon for forskjelige ting. og det er godt! Jobber med første oppgave i arrangering for små ensebler, strykekvartett i denne omgang, og bruker sikkert for mye tid på det. Morsomt er det likevel.

Jeg har tatt frem “pennen” igjen. høsten opptar meg, jeg vil finne frem til høstsymboler som ikke er klassiske memento mori, men som likevel kan få sagt noe om det samme. umulig kanskje, men det er nå en hobby.

–

(uten tittel)

fersk asfalt, varm og myk,
minner om plenslått

like naken,
like ny

som duftene

–

(Alt er som løv)

det er når løvet,
halvt-tørt, blågrått -
når bregnen,
forkalkede vener, klorofyll-kapillærer -

det er når palmebladet,
klistrer seg klamt mot skoen -
at dette livgivende
stiller svart-skinnet i relieff

–

(uten tittel)

en bil, med minst én kremgul xenon lykt,
bryter igjennom de blåsvarte nyanser av mørke.

fotgjengeren ser et prismatisk spekter:
xenon etterlater en liten regnbue på bakken.

—

Til informasjon så finnes P2’s diktprogram Diktafon, som podcast! Programleder er Mona Vetrhus. Har bare hørt ett program, men det var artig nok det. Spesielt spennende var det at 7.september-sendingen handlet om “boka Ars Moriendi, eller dei sju dødsmåtar”. Særlig var hennes intervju av Øyvind Rimbereid i den forbindelse veldig flott. Han gav meg ny giv til å lese Georg Johannesen om igjen. Jeg tør ikke sidestille med g.johannesen her i blogg-innlegget. de som er interessert får låne eller kjøpe boken Georg Johannesen Dikt i samling på cappelen, oslo 2001.

 

ymse og ståa ved semesterstart

På vei inn i et nytt semester, og jeg føler for å gjøre opp et slags regnskap, eller i det minste lage et intellektuelt budsjett. ehhlller kanskje ikke. følelsen er omtrentlig en sum av mandag, ny vår, giv, frisk pust, morgen, daggry og andre metaforer for begynnelse, og det er jo lovende.

omsider skal jeg få tatt exphil. jeg håper det blir spennende. første forelesning i dag om Platon, og jeg håper jeg klarer å holde masken og konsentrere meg om stoffet og ideene.

gikk litt bezerk på nettbokhandel i går, og har handlet bøker for en god del penger. mer om dem i “hva leser jeg for tiden”-posten seinere i uken. (kanskje?)

(etter å ha hatt en slags sommerferie her på bloggen skal jeg steppe opp aktiviteten, herved bestemt!)

 

Hvis du drikker rundt en liter kaffe om dagen,

og føler at du har havnet bakpå i det huslig/hygeniske rotterace har jeg løsningen for DEG!

Å være gjennomsnittlig avhengig av rusgiften koffein, etter norsk målestokk, har nemlig sine fordeler. Gå bare en dag uten, og legg merke til hvordan det voldsomme begjæret trekker seg selv som opp som et auto-urverk. Dette begjæret kan de fleste, plumpt og umiddelbart, la seg utfolde ved kaffetrakteren, men det som jeg vil etterstrebe, er å la det tjene til et høyere mål: Kaffe blir lønnen en skjenker seg selv, som selvstendig-næringsdrivende i din huslig/hygeniske økonomi. Når et gode blir forsinket og tilbakeholdt med overlegg, skapes det en eksplosjonsartet avkastning på din libidinale investering! Ikke bare har du stellet hjem og kropp enda en dag, men du kan nyte din ferske kopp kaffe, messe “Utsatt Behovstilfredsstillelse” og vite at du har erfart hva det vil si å slave ørkesløst med uvesentligheter – du har oppnådd intet.

Selvfølgelig er dette høyavkastningsprosjektet ikke uten en stor og overhengende risiko, at du skulle streike lenge nok til å venne deg av med kaffeavhengigheten. Hva skulle da lede deg hen til å tørke av kjøkkenbenken? Men dette blir å regne for prematur krisemaksimering, og som sådan å regne for en unødvendig øvelse.

Lykke til!

—

Spøk til side, jeg holder på med mye skolearbeid. Satslæreoppgave, MIDI/Produksjonsoppgave pluss at jeg skal holde seminarinnlegg om en artikkel på onsdag. Puh! Heldigvis er jeg sånn skrudd sammen nå for tiden at jeg ihvertfall synes studier er gøy!