Luktet meg bakover i tid
Jeg gikk mine gamle stier og luktet meg bakover i tid. Det var grønne lys
som kastet min svarte silhuett på de slitte veggene, og lysende hus som
ropte på meg med sine blå søndagsskjær. Tusener på tusener av små lys og
vinder blinket mot meg fra den andre siden av vågen vår. Med ett så jeg alle
de høstgule bladene som raslet omkring mine skinnsko. Jeg så alle; og jeg så
asfalten under dem strekke seg så altfor langt.
Bydelen var omkring meg på alle kanter, for jeg så høyere og lengre enn før.
Fabrikkene og verftet ga meg en herlig grunntone men jeg hadde ikke noe imot
stillheten. Skoene mine gav en svak puls mot bakken, og det ble musikk i
hodet mitt.
Alt minte meg på mine drømmer, tanker, ønsker og opplevelser. Jeg falt
tilbake til mitt gamle kroppsspråk i møtet med fremmede på gaten, og jeg
følte at jeg ikke gjorde god nok bruk av all den tiden jeg hadde som ung. Jeg
tenkte det også, selv da.
Det var shabby kebabsjapper som var blitt pusset opp, gjort til
strømlinjeformede matsteder og det var reklameplakater for kjøpefestival og
en eller annens undertøy. Den dunkle bydelsbelysningen gjorde det kaldere og
mer vindfullt. Jeg festet mitt røde skjerf bedre og trakk capsen godt ned og
gikk videre gjennom alléer, kronglete stier, og tett bebyggelse.
Det var minst like påfallende at så lite hadde forandret seg.
