Torturbilder torturmusikk torturtorturtortur

Dagbladet skriver i dag at ytterlige 44 såkalte torturbilder skal offentligjøres etter at den amerikanske borgerrettsorganisasjonen ACLU har søkt om det med hjemmel i Freedom of Information Act fra 1966.

Bravo, la oss nå håpe at de ansvarlige blir ansvarliggjort.

Jeg interesserer jo meg for musikk, og desverre er det blitt brukt mye av det i torturen. Fra tidsskriftet Radical Musicology fant jeg en artikkel av Suzanne G. Cusick, “Musicology, Torture, Repair”, hvor akkurat dette taes opp. Hun sier det bra:

We in the so-called West have long since come to mean by the word ‘music’ an acoustical medium that expresses the human creativity, intelligence and emotional depth that, we think, almost lifts our animal selves to equality with the gods. When we contemplate how ‘music’ has been used in the detention camps of contemporary wars, we find this meaning stripped away. We are forced, instead, to contemplate ‘music’ as an acoustical medium for evil. The thing we have revered for an ineffability to which we attribute moral and ethical value is revealed as morally and ethically neutral – as just another tool in human beings’ blood-stained hands.

For interesserte er også A History of Music Torture in the “War on Terror” av Andy Worthington å anbefale.

Både Cusick og Worthington linker til et youtubeintervju som Reprieve gjorde med en tidligere fange på Guantanamo Bay (som forøvrig skal legges ned) i anledning menneskerettighetserklæringens 60 års jubileum:

Nok for i kveld.

EDIT:
Nå melder dagbladet i dag, at “general David Petraeus, tidligere øverstkommanderende i Irak, [har] beordret at alle de 2000 bildene skal frigis.”

 

“Radical Musiocology” og “ECHO” + Ymse

Jeg har kommet over to tidsskrift eller journaler tilgjengelig på nett:

http://www.radical-musicology.org.uk/index.htm

og

http://www.echo.ucla.edu/PermanentPages/about-echo.html

som begge gir meg masse interessant å lese på.

For en ny student på musikkvitenskap er “On the Radical in Musicology” av Ian Biddle fra Newcastle University, herlig å lese: Musikkvitenskap vil alltid ha en politisk dimensjon, og at det er viktig at diskursens “common sense” om hva som kan og ikke kan undersøkes, nettopp bør undersøkes.

Ellers skriver Dale Chapman om Paranoia og teknologi i Drum and Bass, som førte meg tilbake til Photek, Roni Size og Ed Rush.

-

Jeg var på mannskorøvelse i går. Homososialt identitetsprosjekt for alle penga! Jeg skal arrangere litt, så dette blir gøy!

Nå har jeg to undervisningsfrieuker. Det blir deilig.

 

Via forskning.no: Galskap, aggresjon og høge hælar

En flott artikkel på forskning.no om musikk og kjønnsperformativitet. Artikkelen handler om masteroppgaven til musikkvitar Tonje Håkensen som ble ferdig i 2007.

Det er gøy å lese masteroppgaver, for når det er så mye som en kan skrive om er det greit å ha forbilder.

Jobb i kveld, og studiestart i morgen! (da kommer også K. tilbake igjen!)

 

To music – å musisere eller å musikere?

“But when things come together in the right way, whether it is other playing or, on rare but doubly fortunate occasions, myself that is playing, I know the source of those feelings of elation and joy that can produce tears; it is the knowledge that this is how the world really is when all the dross is stripped away, and this is how I relate to it. The emotion that is aroused, in fact, is not the reason for taking part in the performance, but the sign that the performance is doing its job, the sign that for the duration of the performance the lived-in order has merged with the dreamed-of order.”

Small, Christopher (1999) ‘Musicking – the meanings of performing and listening. A lecture’, Music Education Research, 1:1,9-22

mmm. deilig…