http://www.dailymotion.com/video/x6mja_o-superman_music

http://en.wikipedia.org/wiki/O_superman

“They say there’s a sun in the sky…”

Hvem skal kritikken tjene, hva er dens formål? Har den et formål, eller er det et hodeløs prosjekt? stille det kritiserte i et nytt lys og trekke frem det som hittil hadde vært oversett?

Hvorfor bør kritikken utfordre “jouissance”?
Hvorfor kritisere?

Kan vi etterhvert, med utgangspunkt i kritikk, formulere innsikter om hvordan oppfatninger endrer seg, peke på omveltende samfunnsendringer og dels argumentere for nye endringer? Er det siktemålet vårt? Er dette i såfall den beste måten å gjøre det på?

Hva oppnår vi ved å fremstille glemte sider ved vår kultur?

Hvorfor produsere mer kultur? Bare fordi vi ikke kan la være å forsøke og realisere de sosiale forholdene vi forventer oss av verden?

“or I could make a career of being blue,
I could dress in black and read Camus
smoke clove cigarettes and drink vermouth
like I was seventeen,
that would be a scream,”

Mange tanker kommer ikke helt hit til bloggen min for tiden, og det er jo beklagelig. foruten studier og jobb, merker jeg ny inspirasjon for forskjelige ting. og det er godt! Jobber med første oppgave i arrangering for små ensebler, strykekvartett i denne omgang, og bruker sikkert for mye tid på det. Morsomt er det likevel.

Jeg har tatt frem “pennen” igjen. høsten opptar meg, jeg vil finne frem til høstsymboler som ikke er klassiske memento mori, men som likevel kan få sagt noe om det samme. umulig kanskje, men det er nå en hobby.

–

(uten tittel)

fersk asfalt, varm og myk,
minner om plenslått

like naken,
like ny

som duftene

–

(Alt er som løv)

det er når løvet,
halvt-tørt, blågrått -
når bregnen,
forkalkede vener, klorofyll-kapillærer -

det er når palmebladet,
klistrer seg klamt mot skoen -
at dette livgivende
stiller svart-skinnet i relieff

–

(uten tittel)

en bil, med minst én kremgul xenon lykt,
bryter igjennom de blåsvarte nyanser av mørke.

fotgjengeren ser et prismatisk spekter:
xenon etterlater en liten regnbue på bakken.

—

Til informasjon så finnes P2’s diktprogram Diktafon, som podcast! Programleder er Mona Vetrhus. Har bare hørt ett program, men det var artig nok det. Spesielt spennende var det at 7.september-sendingen handlet om “boka Ars Moriendi, eller dei sju dødsmåtar”. Særlig var hennes intervju av Øyvind Rimbereid i den forbindelse veldig flott. Han gav meg ny giv til å lese Georg Johannesen om igjen. Jeg tør ikke sidestille med g.johannesen her i blogg-innlegget. de som er interessert får låne eller kjøpe boken Georg Johannesen Dikt i samling på cappelen, oslo 2001.

Nasa sender en microchip med navn til mars i 2011. Som dem skriver: “This is your chance to go to Mars!”

Jeg har deltatt, og skal få mitt navn på mars, og her er billedbevis.

(For en liten mytologisk omvei, fra wikipedia-artikkelen om den romerske guden Mars, som planeten er oppkalt etter: Mars (mythology).)

Mars was the Roman god of war, the son of Juno and Jupiter, husband of Bellona, and the lover of Venus. [...] Initially Mars was a Roman god of fertility and vegetation and a protector of cattle, fields and boundaries and farmers. [...] Mars later became associated with battle as the growing Roman Empire began to expand, and he came to be identified with the Greek god Ares.

Forøvrig er Mars’ symbol, en ring med en pil fra midten på skrå opp mot venstre, blitt det “maskuline” kjønnssymbol.)

Mens dere sender navnet deres til mars, kan dere høre på Gustav Holsts The Planets – Mars, the Bringer of War. Det er sterke saker. Ganske fascinert av denne for øyeblikket. Det er noe helt utenomjordisk ved det som orkesteret fyrer løs omkring 01:21. Jeg kunne få lyst til å skrive et skrikets musikkhistorie, bare jakte på liknende jammerskrik. Det fins nok mye i vente for meg. Enn så lenge.

Ellers, en ny uke og nye sider som venter på meg!

Min nye frakk!

Min lørdag ble ganske flott.

Vi, k og jeg, var på Bondens marked her på løkka, og tok oss en tur i diverse butikker. Vi fikk en brukt lenestol i skinn, litt slitt (akkurat passe) til 100 kroner! Desverre ser finanskrisen ut til å rammet småbutikkene i markveien like ved, for det var mange som skiltet med opphørssalg. En av disse er Zilk, en butikk som jeg ellers aldri ville gått inn i, de har skreddersydde klær og jeg har assosiert det med DYRT, men i dag gikk vi inn. Jeg kjøpte en frakk jeg var _skikkelig_ fornøyd med, K kjøpte dressjakke, og vi kjøpte bordskånere og mjelkemugge.

Jeg gleder meg til å gå med denne om høsten!

Forøvrig har jeg funnet frem til Gustav Holsts “Planetene”, spenstige saker fra forrige århundre. Nå er studiet i gang, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er glad for å komme i gang. Jeg trives nok best i rutinen knyttet til universitetet.

På vei inn i et nytt semester, og jeg føler for å gjøre opp et slags regnskap, eller i det minste lage et intellektuelt budsjett. ehhlller kanskje ikke. følelsen er omtrentlig en sum av mandag, ny vår, giv, frisk pust, morgen, daggry og andre metaforer for begynnelse, og det er jo lovende.

omsider skal jeg få tatt exphil. jeg håper det blir spennende. første forelesning i dag om Platon, og jeg håper jeg klarer å holde masken og konsentrere meg om stoffet og ideene.

gikk litt bezerk på nettbokhandel i går, og har handlet bøker for en god del penger. mer om dem i “hva leser jeg for tiden”-posten seinere i uken. (kanskje?)

(etter å ha hatt en slags sommerferie her på bloggen skal jeg steppe opp aktiviteten, herved bestemt!)

ignorer den litt cheesy introduksjonen her og se disse youtubevideoene, det er seks videoer.

jeg tror jeg har fått meg en favoritt-ateist. men vi får se.

Ettersom jeg ble ferdig med eksamen for en uke siden, har jeg bare en igjen, Verdensmusikk og Norskfolkemusikk, andre til femte juni. I denne forbindelse burde jeg nok ha hatt litt overskudd til å mene noe om musikkhendelsen grandprix, hvordan nasjonalitet preges med musikk, dans og kostymer, og hvordan regionalisme/nasjonalisme paradoksalt nok feires i det forestilte europeiske fellesskap. En som har skrevet noe artig om Grand Prix er Kjetil Rolness, som ikke lar en anledning til å mene noe fiffig så glippe. (Det var link-alibiet for blogginnegg oppfylt, men det er en artig artikkel altså…)

Ellers så har jeg tatt et steg inn i det å arrangere for messingkvintett. Du verden hvor mange flotte lyder folk får frem av koniske og sylindriske tuber! Spotify er forøvrig kjekk som en slags egen programmerbar radiostasjon, søk på Messingkvintett, Brass Quintett eller Blechbläserquintett. Så vidt jeg kan se er ikke mye av Claude Debussys musikk for piano arrangert for messingkvintett. Det er litt rart, synes jeg, for noen av pianostykkene hans måtte vel ha passet perfekt i messingdrakt! “Reverie”, eller dagdrøm, er stykket jeg har tatt for meg:

Jeg har hørt på det siden jeg var liten. da var det kassettspiller som gjaldt, og det var min godnatt-musikk. Jeg husker mange drømmer som ble magiske av denne musikken.

Den har visst blitt arrangert for Harpe og Obo, skjønt jeg syns den blir for lavmælt:

Søttende mai i morgen ja. Vi tenkte oss på 17.mai for alle i kubaparken i løpet av kvelden.

I disse svinaktige tider kan det være verdt å minne om hvordan tilstanden kanskje burde ha vært i 1941.

Churchills tale til de allierte delegater
“Blood, Toil, Tears and Sweat”

Talene er flotte. de er fra en helt annen tid, men de har en form som jeg syns virker i dag også, særlig dette med lengde. Retorikk er spennende.

I morgen skal jeg holde seminarinnlegg om erling guldbrandsens artikkel “Spor av helhet? Om sentrale lesninger av Mahlers første sats i hans niende symfoni”. Det skal etter planen ta cirka 20 minutter, men det er noe jeg tipper at jeg ikke klarer å holde meg innenfor.

Jeg gleder meg, og er spent på om det snurrige grepet jeg prøver meg på fungerer eller om det bare blir teit. kommer tilbake med mer i morgen.