Mange tanker kommer ikke helt hit til bloggen min for tiden, og det er jo beklagelig. foruten studier og jobb, merker jeg ny inspirasjon for forskjelige ting. og det er godt! Jobber med første oppgave i arrangering for små ensebler, strykekvartett i denne omgang, og bruker sikkert for mye tid på det. Morsomt er det likevel.
Jeg har tatt frem “pennen” igjen. høsten opptar meg, jeg vil finne frem til høstsymboler som ikke er klassiske memento mori, men som likevel kan få sagt noe om det samme. umulig kanskje, men det er nå en hobby.
–
(uten tittel)
fersk asfalt, varm og myk,
minner om plenslåttlike naken,
like nysom duftene
–
(Alt er som løv)
det er når løvet,
halvt-tørt, blågrått -
når bregnen,
forkalkede vener, klorofyll-kapillærer -det er når palmebladet,
klistrer seg klamt mot skoen -
at dette livgivende
stiller svart-skinnet i relieff
–
(uten tittel)
en bil, med minst én kremgul xenon lykt,
bryter igjennom de blåsvarte nyanser av mørke.fotgjengeren ser et prismatisk spekter:
xenon etterlater en liten regnbue på bakken.
—
Til informasjon så finnes P2’s diktprogram Diktafon, som podcast! Programleder er Mona Vetrhus. Har bare hørt ett program, men det var artig nok det. Spesielt spennende var det at 7.september-sendingen handlet om “boka Ars Moriendi, eller dei sju dødsmåtar”. Særlig var hennes intervju av Øyvind Rimbereid i den forbindelse veldig flott. Han gav meg ny giv til å lese Georg Johannesen om igjen. Jeg tør ikke sidestille med g.johannesen her i blogg-innlegget. de som er interessert får låne eller kjøpe boken Georg Johannesen Dikt i samling på cappelen, oslo 2001.