Othello: ‘Tis better as it is.

Brettspillet Othello har blitt en liten craze. Jeg ble hektet etter å ha spilt det ukentlig, via deltidsjobben som juniorklubb-medarbeider i Oslo kommune. Så fikk jeg altså dette enkel og vanskelige Othello til jul av min K.

Jeg klarer ikke å få formidlet entusiasmen og fascinasjonen i skrift. Sikkert mye man kan skrive om, svart-hvitt, Shakespeares Othello, tvetydigheten – brikkene er både svart og hvit, men alltid kun en av delene – og, som Stoltenberg sa det en gang, mange andre ting.

for en bloggpost.

 

et møte

Du hadde noe i deg som kun egnet seg for deg.
Du ville likevel formidle dette til alle.
Du vitnet om din særegenhet for å skape kontakt.
Du viste frem deg selv gjennom skrift, som for å se noen i ansiktet.
Og jeg leser deg uten ord – stykkevis, som i et krakelert speil –
Forvrengt, forvridd og for all tid en gåte.

 

“Husk likevel at rosen må være berettiget…”

“91. Det er meget viktig at instruktøren har en positiv holdning til sine elver og roser dem så ofte det er grunnlag for å gi ros. Husk likevel at rosen må være berettiget og ikke overdreven. I motsatt fall vil eleven gjennomskue instruktøren, og rosen vil for ettertiden ikke få den tilsiktede virkning fordi eleven ikke lenger setter pris på rosen” (Veiledning i MILITÆR UNDERVISNING, 1984).

Mye rart i denne boken, men dette resonnerte med meg som ikke helt liker skryt.

 

uten tittel

jeg tror jeg forstår hvorfor noen mennesker mater duer, byenes fornemste skadedyr, spurver og måker.

men hvem kan fortelle meg hva som skjuler seg bak pupillene, de stumme svarte sirklene, som jeg aldri kan forstå et menneske gjennom.

skulle deres nakne sjel sitte gjemt i synsnerven?

Dette stykke vil jeg fortelle dere:

In other News.
Plante om fredslilje, henge opp fuktige klær. lukte på råten.
lese, lage, spise, prate, gråte, tåke, bråke stilt om vinteren.

 

Lørdag, lørdag, lørdag

Min nye frakk!

Min lørdag ble ganske flott.

Vi, k og jeg, var på Bondens marked her på løkka, og tok oss en tur i diverse butikker. Vi fikk en brukt lenestol i skinn, litt slitt (akkurat passe) til 100 kroner! Desverre ser finanskrisen ut til å rammet småbutikkene i markveien like ved, for det var mange som skiltet med opphørssalg. En av disse er Zilk, en butikk som jeg ellers aldri ville gått inn i, de har skreddersydde klær og jeg har assosiert det med DYRT, men i dag gikk vi inn. Jeg kjøpte en frakk jeg var _skikkelig_ fornøyd med, K kjøpte dressjakke, og vi kjøpte bordskånere og mjelkemugge.

Jeg gleder meg til å gå med denne om høsten!

Forøvrig har jeg funnet frem til Gustav Holsts “Planetene”, spenstige saker fra forrige århundre. Nå er studiet i gang, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er glad for å komme i gang. Jeg trives nok best i rutinen knyttet til universitetet.