oktober 2009


http://en.wikipedia.org/wiki/O_superman

“They say there’s a sun in the sky…”

Hvem skal kritikken tjene, hva er dens formål? Har den et formål, eller er det et hodeløs prosjekt? stille det kritiserte i et nytt lys og trekke frem det som hittil hadde vært oversett?

Hvorfor bør kritikken utfordre “jouissance”?
Hvorfor kritisere?

Kan vi etterhvert, med utgangspunkt i kritikk, formulere innsikter om hvordan oppfatninger endrer seg, peke på omveltende samfunnsendringer og dels argumentere for nye endringer? Er det siktemålet vårt? Er dette i såfall den beste måten å gjøre det på?

Hva oppnår vi ved å fremstille glemte sider ved vår kultur?

Hvorfor produsere mer kultur? Bare fordi vi ikke kan la være å forsøke og realisere de sosiale forholdene vi forventer oss av verden?

“or I could make a career of being blue,
I could dress in black and read Camus
smoke clove cigarettes and drink vermouth
like I was seventeen,
that would be a scream,”