Ettersom jeg ble ferdig med eksamen for en uke siden, har jeg bare en igjen, Verdensmusikk og Norskfolkemusikk, andre til femte juni. I denne forbindelse burde jeg nok ha hatt litt overskudd til å mene noe om musikkhendelsen grandprix, hvordan nasjonalitet preges med musikk, dans og kostymer, og hvordan regionalisme/nasjonalisme paradoksalt nok feires i det forestilte europeiske fellesskap. En som har skrevet noe artig om Grand Prix er Kjetil Rolness, som ikke lar en anledning til å mene noe fiffig så glippe. (Det var link-alibiet for blogginnegg oppfylt, men det er en artig artikkel altså…)
Ellers så har jeg tatt et steg inn i det å arrangere for messingkvintett. Du verden hvor mange flotte lyder folk får frem av koniske og sylindriske tuber! Spotify er forøvrig kjekk som en slags egen programmerbar radiostasjon, søk på Messingkvintett, Brass Quintett eller Blechbläserquintett. Så vidt jeg kan se er ikke mye av Claude Debussys musikk for piano arrangert for messingkvintett. Det er litt rart, synes jeg, for noen av pianostykkene hans måtte vel ha passet perfekt i messingdrakt! “Reverie”, eller dagdrøm, er stykket jeg har tatt for meg:
Jeg har hørt på det siden jeg var liten. da var det kassettspiller som gjaldt, og det var min godnatt-musikk. Jeg husker mange drømmer som ble magiske av denne musikken.
Den har visst blitt arrangert for Harpe og Obo, skjønt jeg syns den blir for lavmælt:
Søttende mai i morgen ja. Vi tenkte oss på 17.mai for alle i kubaparken i løpet av kvelden.

